...jeg ble født 1952 i Sveits, utdannet maskintegner. Bosatt i Norge siden 1972, der jeg fra første dag ble grepet av skole, skoletanker og forholdet mellom skole og virkeligheten utenfor. Fascinert av Grundtvig (hvis noen husker ham?), formelt lærerutdannet i Norge, ansatt ved Sunnhordland Folkehøgskule 1980-84, dernest fascinert av Steinerpedagogikken, ansatt ved Steinerskolen i Fredrikstad 1984-2001 og, med en ikke glemt dragning til voksenpedagogikken, fra 2001 til i dag medarbeider ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Her hadde jeg noen år ansvar for innføringsåret på lærerlinjen, men jobber i dag mer og mer med oppdrag utenfor Høyskolen: kurs og foredrag for lærere og foreldre i barnehager og skoler i Norge, heriblant også i regi av Allianse for en god barndom. Slovenia, Latvia, Ungarn og Sverige. Innimellom har det også blitt foredrag i andre fora som f.eks. for medarbeidere i Statoil Offshore eller for leger og sykepleiere ved Rikshospitalet.
Noen ganger er jeg morgenkåsør på NRK P2.
Jeg er far til to barn, bestefar til Tora Rebekka, Joel og Iben.
Og så har jeg skrevet en bok om pedagogikk, mest for foreldre: "Med hjertet i skolen". Den skildrer oppdragelse og skole ut fra et steinerpedagogisk perspektiv. Boken er på 196 sider, koster kr.200.- og kan bestilles under "Med hjertet i skolen".
Siste nytt:
JEG HAR BLITT PØBEL!
1. august 2011 går jeg over til en ny arbeidsgiver. Det er Pøbelprosjektet som har ansatt meg i en ny stilling med tittelen
PØBELPEDAGODI.
Jeg har grunn til å tro meg alene om denne tittelen. Men hva innebærer den?
Først litt om prosjektet:
Pøbelprosjektet arbeider med å gi unge mennesker som har falt utenfor skolen og arbeidsliv, mennesker som har mistet troen på egne evner og muligheter, alik at de må minnes på at de faktisk er begavet og - mest av alt - at de trengs i verden. De mer enn 500 bedriftene som hittil er med i prosjektet, tar ikke imot pøblene av barmhjertighet, men forde de vil ha dem, fordi mange bedrifter ikke trenger mennesker med allverdens akademisk bakgrunn (generell studiekompetanse er én av dem), men mennesker med en interesse for det spesielle arbeidet som skal gjøres i bedriften, mennesker som er dyktige i noe annet enn det skolen måler og verdsetter.
Og prosjektet har stor suksess, så stor at myndighetene har sett verdien av dette arbeidet og støtter det etter evne.
Men hva blir min oppgave?
Mitt hovedarbeidsfelt blir forebyggende. Enkelt uttrykt lyder min overskrift:
Livskompetanse for gode og onde dager
Det påtrengende spørsmålet er: Hva våre trenger våre barn på veien inn i en uberegnelig fremtid. De målene som skolen setter seg for kvalitet besvarer ikke dette spørsmålet. Skolens kvalitet defineres ut fra to tre snevre fagfelt (sml. nasjonale prøver). Så det holder ikke.
Jeg vil rette blikket mot viktigere mål i oppdragelsen, mål som gjelder alle barn, ikke bare de som har sin begavelse i det logisk-matematiske. Her snakker vi om selvtillit, tillit til verden, nysgjerrighet, åpenhet, evnen til å overkomme motstand og nederlag, livsglede og livsmot og evnen til å sette sin kraft inn for fellesskapets beste - kort sagt: om livskompetanse.
Foreldrene, barnehagen og skolen kan sette opp hvilke mål som helst for sin oppdragelse og undervisning, så lenge de bidrar til denne livskompetansen. Skjer det ikke, bidrar alle parter til å produsere tapere.
Av seg selv er ingen barn taper. En taper er et menneske som er gjort til det. En taper er et menneske som ikke blir sett i det rette lyset. Å se igjen er den rette oversettelsen av ordet respekt (re-spectare) En taper er et menneske som ikke blir respektert.
Hjemme, i barnehagen og i skolen skapes de viktigste forutsetninger for om et barn utvikler livskompetanse. Hvordan dette kan skje er et av mine hjerteanliggender.
Pøbelprosjektets oppdrag er at vil skal følge dette opp i mine foredrag, seminarer og kurs foreldre (FAU), fosterforeldre, adoptivforeldre, for lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole, folkehøyskole, for skolepolitikere og interesserte arbeidsgivere, og gjennom det meste jeg skriver.
